2014 ble så utrolig mye mer enn jeg kunne drømt om. For et år siden satt jeg hjemme og forberedte meg på å legge ut på mitt største eventyr. Jeg skulle ut i den store verden, jeg visste lite om hva som ventet meg, men det jeg visste var at Gud hadde kalt meg til dette stedet på dette tidspunktet for en grunn.
Tiden for avreisen startet og jeg sjekket postkassen flere ganger hver dag for å se om visumet mitt hadde komt. Dagen kom for avreise, men ingen visum. Flybillettene måtte avbestilles, og jeg var kjempetrist for at jeg ikke rakk Aloha Day og skolestart. Visumet kom heldigvis et par dager senere og jeg kunne endelig sette meg på flyet til Hawaii.
Jeg ankom Hawaii, ble plukket opp på flyplassen etter to timers venting og ankom en base uten folk. Alle hadde selvfølgelig dratt på stranden eller var ute for å shoppe. Jeg fikk pakket ut, og hilst på roomiene mine Sharon og Denai, før Kristin kom løpende inn på rommet mitt. Hun hadde hørt at den andre norske jenten hadde kommet. Hun skulle egentlig bare tilbake for å hente bankkortet hun hadde glemt, men ble sjeleglad for at det endelig hadde kommet noen hun kunne snakke norsk med. Deretter ble det shopping på Waikiki, på norsk vis. Det vil si, alt for mange poser ble med hjem. Fra den dagen ble vi mobbet fordi vi nordmenn shopper så mye.
Hawaii er et paradis uten like, og det å få lov til å reise dit, leve livet i paradis og sette av 6 måneder til å søke Gud, det er det beste som har skjedd meg. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen, denne reisen har rett og slett vært livs-forvandlende. Jeg har skjønt mer av hvem Gud er for meg, hvem jeg er i Gud og jeg har fått bli enda bedre kjent med Han. Wow, det har gjort så utrolig mye med meg! Gud er så god og Han har en så vanvittig stor kjærlighet for oss!
Hawaii var helt konge, men jeg visste ikke at Filippinene og en misjonstur kunne gi meg så mye glede! De 2,5 månedene jeg fikk bruke i Filippinene, å få se hvordan Gud forandrer hjerter og liv, og få se hvordan Gud er levende og hvordan Han gir glede og håp til de håpløse, det gjorde mye med meg og med troen min. Gud er så mye større enn vi noen gang kan skjønne!
Jeg har spesielt tre opplevelser fra Filippinene som jeg alltid kommer til å bære med meg videre i hjertet. Den første opplevelsen er møtet med denne lille krabaten på fanget mitt på bildet over. Han møtte jeg i Tacloban, byen som ble sterkest rammet av tyfonen Yolanda for et år siden. De mistet bokstavligtalt ALT de hadde. Jeg og Sharon tok oss en pause fra husbyggingen og gikk for å snakke med noen av de som bodde i dette området. Da kom denne lille krabaten og satte seg i fanget mitt, og der ble han sittende i 2 timer! Det ga meg så utrolig mye glede å få muligheten til å bare vise han kjærlighet. Og ikke minst se hvordan han lyste opp da jeg ga han all min oppmerksomhet og hvor tullete han var da vi tok selfie sammen og bare var sammen. Vi kunne ikke kommunisere da vi ikke snakket samme språk, men kroppsspråk og lek er minst like bra. For en gutt, my heart is full!
De to neste historene og resten av 2014 får jeg sparte til over nyttår, nå må jeg pakke og gjøre meg klar for å reise til Sverige og feire nyttår der.
Ønsker dere et velsignet, godt og herlig nytt år!